Categories
- Livsveven (4)
- Mental innstilling (13)
- Relasjoner (3)
Recent Posts
- Høsten - Tid for refleksjonAugust 26, 2022
- Kaos i rutiner?August 19, 2022
- Tankesett og tankemestringAugust 12, 2022
- Høsten - Tid for refleksjon
Jeg vil bare begynne med å si tusen takk for at du leser bloggen min. Det setter jeg stor pris på! I dag tenkte jeg å dele litt om min historie og hvordan jeg endte opp der jeg er i dag.
Evnene har jeg hatt siden jeg var liten. Da jeg gikk tur med mine venninner, hilste jeg på alle som kom min vei, for det var jo vanlig folkeskikk. Men de undret seg over at jeg sa hei til noen som ikke fysisk var der.
Jeg stengte ubevisst av evnene mine noen år etter at vi flyttet fra gården på Sola til Sandnes. Jeg bodde på gården frem til jeg var nesten syv år, så det var en tøff overgang å flytte.
Evnene mine kom fra morfar sin side av familien, men den siden var mer opptatt av å være gode kristne, så de snakket ikke om det som handlet om evner og forvarsler. Men det var jo kristne spiritister før i tiden også.
Da morfar hadde vært død ei stund, kom han til meg og fortalte at mine evner kom fra hans side. Han fortalte at mor også har evner. En kveld jeg snakket med mor, kunne hun bekrefte at hun hadde evner, men hun hadde blitt skremt som liten og fortrengte disse.
Jeg har fortsatt mye kontakt med morfaren min.
En natt drømte jeg at jeg mista alle tennene mine. Så ringte min mor kort tid etter og sa at farmor skulle ha selskap, og spurte om jeg ville komme. Jeg hadde ikke lyst. Det var familiesplid, men så hørte jeg en stemme i hodet som sa: «Du må si ja. Dette er siste gangen». Jeg svarte moren min motvillig at jeg og sønnen min kom. Jeg ga farmor en klem, og sønnen min ga oldemoren sin en klem. Hun døde seks dager senere.
Så fortalte mor at også hun hadde hatt en drøm om at hun mista alle sine tenner. Det har vist seg å være vår måte å få forvarsler på.
Avdøde på den andre siden gir meg også forvarsler. Min morfar sa en gang: «Når du har reist på ferie, så må du skynde deg hjem til mormor, for det er siste gangen du ser henne». Det gjorde jeg, og hun døde kort tid etterpå.
På en måte synes jeg det har vært en velsignelse å få slike forvarsler. På denne måten har jeg fått anledning til å ta et verdig farvel, eventuelt få skværet opp om det er noen uoppklarte ting.
Jeg jobbet i over 7 år på teletorglinje som synsk veileder. Det var en jobb jeg trivdes veldig godt med. Der fikk jeg hjulpet tusenvis av mennesker ved å bruke mine evner. Men jeg følte på mange måter at jeg ikke fikk hjulpet dem nok. Det ble mer å hjelpe dem med utfordringene eller problemene de hadde der og da, og jeg kjente at jeg ønsket å hjelpe mine kunder mer i dybden og personlig.
Jeg valgte derfor å utdanne meg til helse- og livscoach, samt ta kurs innenfor NLP (nervo lingvistisk programmering) og krisepsykologi.
I dag bruker jeg kombinasjonen av all kompetanse, verktøy og erfaringer til å hjelpe mine kunder slik at de får klarhet og oversikt i eget liv. Jeg hjelper med å avvikle gamle tanker og mønster og utvikle seg til den personen som de ønsker, og leve det livet de ønsker uten å kjenne på dårlig samvittighet.
Livsveven opprettet jeg fordi jeg ønsker å:
Et av mine motto er: Det går an å reise deg som føniksen opp av asken og få et godt liv, selv om du har det tøft eller har hatt det tøft.